Vi stilte Jeanne Mette Goderstad (52 år) noen spørsmål for å høre hvordan julefeiringen blir for hennes familie i år. Hun jobber til vanlig som gynekolog og avdelingssjef på Kirurgen på Sørlandet sykehus i Arendal
Jeanne Mette, hvor trådde du dine barnesko?
Jeg ser på meg selv som Tvedestrandsjente. Mine foreldre og jeg flyttet fra Oslo til Tvedestrand da jeg var 7 år gammel. Mamma er fra Åmli og pappa er fra Tvedestrand. Selv om vi bodde i Oslo har jeg alltid feiret julen på Goderstad. Bortsett fra èn gang. Da var vi i Puerto Rico i Karibien. Det var veldig spennende og en fantastisk julefeiring. Det er interessant og viktig å se andres tradisjoner. Det var fint å vokse opp i Oslo og det var fint å fortsette barndom og ungdomstid i Tvedestrand.
Har du fra disse barneårene noen minner om jul du har lyst å dele med oss?
Jeg husker min farmors juleforberedelse. Det var slakting av gris hjemme på gården. Hun lagde leverpostei, sylteflesk, krumkaker og tomtebrygg. Vi har alltid gått i kirken på julaften og det jeg likte best var julespillet. Det var gøy å være med selv og senere fint å se andre barn være Maria, Josef, engler og hyrder. Barn og voksne liker skuespill og fortellinger om Jesus er det viktig at vi bringer videre. Jeg gikk på søndagsskole i Holt kirke, og er veldig takknemlig for at mine foreldre fikk meg dit. Der lærte jeg min bibelhistorie. Jeg skulle gjerne hatt en flanellograf. Vi gikk også på juletrefest på bedehuset. Det er lenge siden jeg har vært på den type juletrefest. Det skal jeg dra på igjen når muligheten byr seg. Jeg liker å gå rundt juletreet. Den tradisjonen holder vi på hjemme hos oss. Det blir mange runder i løpet av julen.
Nå bor du her i Arendal. Hva brakte deg hit?
Jeg hadde en avtale med mannen min om at vi skulle flytte fra Oslo til Arendal etter at jeg var ferdig med min spesialistutdannelse i gynekologi og fødselshjelp. Planen var å bo 2 år i Oslo, det ble 13. Jeg liker storbylivet.
Er det noe du liker spesielt godt ved Arendal? Hva synes du er Arendals kvaliteter?
Arendal er en fin by som gir min familie og meg et godt hverdagsliv. Vi bor på Stinta og det er kort vei til alt vi trenger. Jeg er spesielt godt fornøyd med huset vårt. Det er et murhus fra 1928. Vi har god utsikt over byen, Trefoldighetskirken og sjøen. Jeg liker å bade og å være på skjæra. Bystranda og bassenget i gjestehavnen bruker vi ofte. Det er vår badeplass.
Jeg liker Bomuldsfabriken, Biblioteket, Arendalsuka, TedX og er glad vi har kulturhuset. Det jeg savner er snø om vinteren.
Vi er nå i adventstiden. Hvordan pynter du hjemmet ditt i adventstiden? Er det en forskjell mellom advent og jul hos dere?
Jeg liker adventstiden veldig godt og begynner med lyslenker, inne og ute. Julekrybbene setter jeg opp 1. desember. Min favoritt står fremme hele året.
Julekrybben i Trefoldighetskiren er også fin. Jeg liker at figurene er store. I Napoli har de en fantastisk julekrybbetradisjon, de fleste av mine krybber er derifra. Førjulstur til Roma for noen år siden gav meg en god opplevelse. Julekrybben på Petersplassen er fantastisk.
Den har flere figurer som ikke var kjente for meg. Utover juleevangeliet formidlet de:
Feed the hungry
Give drinks to the thirsty
Clothe the naked
Give shelter to the pilgrims
Visit the sick
Visit those in prison
Bury the dead.
Dette er gode leveregler hele året.
Det samme er illustrert i bildet; La Opere di Misericordia av Caravaggio, en altertavlen i en kirke i Napoli. Kirkekunsten beriker.
Kan du fortelle om noen førjulstradisjoner dere har?
Luciafeiring er en viktig førjulstradisjon. Jeg har gått Lucia de siste 20 år. Når døtrene mine var små vår de selvfølgelig med. Nå vil de ikke, men jeg fortsetter sammen med en venninne. Vi baker lussekatter som vi har med rundt.
Hjemme hos meg lager vi dem som prestens hår, Jesusbarnet og den tradisjonelle snurren.
Er du god på julebakst?
Jeg liker veldig godt kaker. Vi har lang tradisjon for å lage krumkaker. I år har vi hatt bakedag hos min tante. Vi bakte 5 sorter. Det er i førjulstiden kakene smaker best.
Hvordan blir julefeiringen hos dere hjemme i pandemiens tid?
Julefeiringen blir veldig annerledes for oss i år. Det blir første feiring uten min kjære far. Han døde 16.10 av kreft. Det har vært godt å ha kirken, presten, begravelsestradisjonen og en tro. Slekt skal følge slekters gang får en spesiell mening i år. Så lenge jeg kan huske var det pappa som ordnet ribben og laget tomtebrygg. Han var nøye og klarte alltid å få sprø svor. Mine døtre lurer veldig på hvem som skal lage ribbe i år. I sorgen er det godt med tradisjonene. De gir savn, men de har sikret minner.
Smittevernet endrer vår hverdag og vil endre julen i år. Jeg vil savne å være i kirken på julaften og 1. juledag. Dessuten blir det sikkert ikke mulig å ha juletrefest. Julekalendere på NRK kan vi følge som vanlig. Det gleder jeg meg til.
Har dere noen filmer og bøker som dere tar fram i jula?
Vi ser tante Pose sikkert 10 ganger i førjulstiden. Døtrene mine og jeg kan alle replikkene. Det gir en helt spesiell stemning å se hvordan de feiret jul i gamledager. Det inspirerer. Selvfølgelig er det Tre nøtter til Askepott og Reisen til julestjernen på julaften.
Er det noe annet du ikke kan være foruten i jula?
Arendals julebrus.
Har dere også en tradisjon for å lese juleevangeliet? Vi leser alltid juleevangeliet etter middagen og før pakkene. Det er meg eller min mann som leser.
Siden menighetsbladet har fellesskap til tema lurer jeg på om du har noen kjappe tanker om emnet?
Vi har alle et ansvar for å inkludere. Fellesskapet vi har i i juletiden er viktig. Bakedager, tur i skogen for å finne juletre, julegrantenning, juleverksted og Luciatog er noen eksempler. Vi kan spørre om noen vil være med. I år er alt annerledes, og restriksjonene mtp smittevern gjør oss mere alene. Det vi kan gjøre i år er å skrive flere julekort, vi kan smile, si hei og se folk i øynene når vi møter dem. Inntil vaksinen er klar, hold avstand, vask hendene og hold ut. Det er viktig for fellesskapet.
Vi takker Jeanne Mette for intervjuet og deler hennes ønske om en god jul.