Jeg er sikkert ikke den eneste som får våte drømmer når jeg går forbi. 
Her må det da være mulig å treffe et ekte mannfolk!
Vi gjør som det står på døra, bruker telefonen og ber om å få komme inn!
Og her blir vi møtt av et realt støkke mannfolk som har opplevd litt av hvert gjennom et langt liv!
Bare hør hva Tellef Johan Tellefsen kan fortelle:
«Jeg var yngst av 5 søsken, nærmeste bror var 7 år eldre. Begge foreldre mine var mye syke, så jeg klarte meg på egen hånd stort sett fra jeg var 13 år. En onkel som døde av alkoholmisbruk var grunnen til at jeg tidlig bestemte meg for å ikke røre alkohol, og det løftet til meg selv har jeg holdt hele livet. I tillegg har jeg aldri røykt. Når jeg bestemmer meg for noe, så går jeg helt og fullt inn for det! Hadde jeg startet med alkohol, ville jeg ikke vært her i dag. Hjertet mitt hadde ikke tålt det, så det er noen som har passet på meg!»
En smilende Tellef forteller videre om dramatiske hendelser, noen som han ikke har hatt kontroll på, og andre som han mer eller mindre har valgt selv:
«Jeg var født med hjertefeil, en innsnevring av hovedpulsåren, og ble operert som nr. 2 i Norge med en slik operasjon. Jeg fikk beskjed om at det var bare 50 % sjanse for å overleve. Dette var i 1954.
I 1998 fikk jeg ME. Dette førte til et betydelig forverret liv, med store begrensninger på livsutfoldelse og livskvalitet, ikke minst måtte jeg gi opp butikkdriften. I kjølvannet av et par operasjoner de siste årene, har ME ført til en forverring, så jeg er sjeleglad hver morgen jeg våkner opp!
I 2008 måtte jeg gjennom 2 hjerteoperasjoner. Nervene fra stemmebåndene lå i arrvev fra forrige operasjon. Jeg ble advart ble på forhånd om at jeg kunne miste stemmen, og det skjedde. I tillegg fikk jeg store problemer med venstre side av halsen. Dette hemmer spising, og det kan lett gå galt.
Jeg har slitt mye med stemmen, men når jeg for få måneder siden fikk et nytt hjelpemiddel, ble det en ny hverdag for meg».
Med nyinstallert mikrofon og høyttaler i beltet finner han det så mye enklere å kommunisere, og fortsetter ivrig:
«Min bror kom hjem med 
en ny motorsykkel i 1958-59, kjøpt hos Lydersen lengre nede i gata her. Da jeg kjente lukta, hørte lyden og attpåtil fikk sitte på, så skjedde det noe i hodet mitt!! Og siden har det blitt slik – motorsykkel ble en viktig del av livet mitt. Jeg fikk tak på gamle vrak som jeg skrudde på.
De første årene før jeg fikk bil, kjørte jeg året rundt. Senere har det også blitt vinterturer, som turen til Røros i januar 1972. Vi kjøpte elektriske varmevester i en traktorbutikk, laget skosåler og varmetråder på håndtakene, alt ble koblet til sykkelen og vi kom oss fram til Krystalltreffet.
Å krysse USA fra Florida til Canada tur retur på 5 døgn, 6000 kilometer – er nok noe av det sprekeste jeg har vært med på. Jeg har kjørt Europa rundt og Skandinavia rundt, men som motorsykkelland holder jeg Norge som et favorittland sammen med Danmark.
I 1968 ble jeg nesten drept. Med en ny Honda 450, kjørte jeg fra Grimstad, og kolliderte ved en forbikjøring av bil som svingte til venstre uten å gi tegn. Både bil og motorsykkel ble totalvrak og jeg hadde 5 operasjoner i løpet av 2 måneder på sykehuset. Da «måtte» jeg til slutt på Trollrally, så jeg skrev meg ut av sykehuset, og med forsikringspenger og penger fra salg av en bil dro jeg og en kamerat rett til Oslo i en Opel Olympia 54 modell for å kjøpe sykkel. Jeg overnattet i bilen, og måtte sove med gipset ben ut av et vindu. Kl. 4 måtte kameraten min dra på jobb, så jeg sov videre på fortauet. Når butikken åpnet, humpet jeg inn på krykkene og spurte etter sykkelen jeg hadde bestilt. Jeg fikk en stol og ei verktøykasse og ble vist til en kasse. Der sto sykkelen, umontert. Jeg fikk skrudd den sammen, fikk prøveskilt og kjørte hjem til Arendal. To dager etterpå dro jeg til Vang i Valdres på Trollrally».
Museet fikk han idéen til i Danmark for 6 år siden, der han kom over en eldre motorsykkelentusiast på 80 år som hadde en flott samling sykler. «På samme turen traff jeg en kamerat som hadde 6 gamle Kawasaki-sykler. Jeg kjøpte dem av ham, og så var jeg i gang! Jeg satte en sykkel i hvert vindu sammen med 2-3 stykker jeg hadde selv, deretter ballet det bare på seg. På det meste hadde jeg 27 egne sykler. Flere av kameratene mine har sykler her, så jeg eier langt fra alle selv.
Men den fineste gaven jeg noensinne har fått, er min første motorsykkel som jeg kjøpte i 1963 med penger jeg hadde spart til Danmarkstur med klassen. Det ble ingen tur, jeg ga beskjed om at jeg ikke ble med. Sykkelen ble min for 400 kroner uten at mine foreldre visste om det. Jeg kvittet meg med den når den var omtrent utslitt. Så en dag kommer en kamerat kjørende og ut av bilen kommer min gamle sykkel, ferdig restaurert! Han hadde lett den opp, kjøpt den og totalrestaurert den og så ga han den til meg. Nå har den hedersplassen i museet!»
Hva er viktigst for deg i livet akkurat nå? Skulle du havne på ei øde øy, hva vil du ta med? Før jeg får stilt spørsmålet ferdig er svaret klart «KARI!». «I tillegg så må det bli en motorsykkel - det må jo være fine veier der!! Og så en bunke med bøker! Av Horst, Jørgen Jæger og diverse andre, som f.eks. Lucinda Riley. I fjor leste jeg 75 bøker, i år har jeg passert 53».
Kari og Tellef giftet seg i Trefoldighetskirken for 3 år siden med Åsta Ledaal som prest, «Vi stakk hjem til henne en lørdagskveld og spurte om hun ville vie oss, og hun svarte ja uten å blunke».
Kari hadde aldri sittet på sykkel før, men nå nyter hun tilværelsen på passasjersetet til Tellef, der sitter hun så godt at hun fort kan sovne. Etter første tur og Tellef skjønte at dette fungerte, så investerte han like godt i ny sykkel, en Harley Davidson Electra Glide, slik at hun kunne sitte bedre. Allerede på andre turen kjørte de 130 mil sammen. Og Tellef legger raskt til at det er aller gøyest på sykkelen når Kari sitter bakpå!
Bak henne står det med store bokstaver «Oldefar på tur». «5 barn, 12 barnebarn, 2 bonusbarn, 1 bonusbarnebarn og 4 oldebarn», forteller en stolt oldefar. «3 av barna og 2 av barnebarna kjører motorsykkel, og etter hvert satser vi på å få oldebarn på sykkel også».
Tellef har et nært forhold til Trefoldighet, han har sittet i menighetsrådet i 2 perioder (8 år) og var kasserer når kirken fikk sitt gedigne nye orgel for 11 år siden. Du treffer Kari og Tellef ofte i kirken, og da gjerne som ansvarlige for kirkekaffen etter gudstjenesten. Ja, ikke bare Kari og Tellef, men også motorsykkelen – den er en etter måten flittig kirkegjenger der den har brummet sin vei opp kirkegulvet– «Jeg kan ikke selge denne sykkelen – den har blitt velsignet under MC-gudstjenesten i Trefoldighetskirken 2 ganger!» 
På grunn av sterk svekket immunforsvar, har de måttet holde seg borte fra både kirken og annen sosial aktivitet som f.eks. besøk av barn, barnebarn og oldebarn under pandemien, så gleden er stor over at de nå forhåpentligvis kan omgås andre på normalt vis!
Stor takk til Kari og Tellef – og har du lyst på en omvisning, så finner du en lapp i døra til museet!